Den blå arbeidsjakken ble dermed standarduniformen for arbeidere frem til 1970-tallet, og den brukes fortsatt av mange manuelle arbeidere i dag. Historisk sett laget av moleskinn eller bomullstwill, er det en rettskåret (ikke veldig tettsittende) jakke med skjortekrage og tre påsydde lommer. Mange moderne blå arbeidsjakker, fortsatt spesielt designet for manuelle arbeidere, er ikke lenger 100 % bomull; en andel syntetiske fibre er tilsatt stoffet for å lette stell og redusere produksjonskostnadene.
Suksessen til den blå arbeidsjakken førte til at den ble tatt i bruk utenfor arbeiderklassen. Mange yrker tok den i bruk: bønder, fiskere, postarbeidere og flere. «Bleu de chauffe» (arbeidsjakken) er den franske arbeidsjakken som ble brukt av jernbanearbeidere tidlig på 1900-tallet da de måtte mate kull inn i damplokomotiver. Den blå arbeidsjakken ble gradvis moteriktig og ble tatt i bruk av noen kunstnere, som malere og skulptører, fra midten av 1900-tallet og utover.
Den blå arbeidsjakken, som ble tatt i bruk av studenter under protestene i mai 1968 som et tegn på solidaritet med arbeidernes kamp, har siden blitt mye omtolket av store motehus. Dette tidløse plagget er nå tilgjengelig i forskjellige versjoner og farger, og tilpasser seg all bruk og øyeblikk i det moderne liv. I over et tiår har den vært populær langt utenfor Frankrikes grenser, hvor den klassiske franske arbeidsjakkens vedvarende suksess forblir uforminsket.